Det er nok ikke en underdrivelse å si at å begynne i barnehagen som 1-åring kanskje er en av de største overgangene vi opplever i løpet av livet. Overgangen er stor fra å tilbringe tid med mamma og pappa hele dagen, til å måtte være sammen med flere andre barn og måtte dele på oppmerksomheten til de voksne. Dette blir det nok ikke reflektert så mye rundt, og er noe man bør ha i bakhodet når man tar imot nye barn i barnehagen.
Sammenliknet med for en generasjon siden, starter nå de fleste barn i barnehagen når de er et sted mellom 1 og 2 år gamle. Som sagt er dette en stor overgang, og rammeplanen pålegger barnehagen å legge til rette for en god start: «Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn» (Rammeplanen, 2017, s. 33). Som vi ser her er det tillagt et stort ansvar til barnehagen i å legge til rette og å organisere slik at barna får en best mulig start. Som alle som har jobbet på en småbarnsavdeling vet, legger tilvenning beslag på mye tid på høsten, nettopp fordi personalet skal legge til rette tid og rom for de nye barna.
I disse tilvenningsperiodene må personalet riktignok huske den andre delen av avsnittet om tilvenning, nemlig at «personalet [skal] sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære» (Rammeplanen, 2017, s. 33). Sagt på en annen måte, betyr dette at selv om barnehagen skal organisere slik at barna skal bli kjent og tilknytte seg personalet, skal man også legge til rette for lek, utforskning og læring. Dette betyr at personalet i tilvenningsperiodene også må tenke på allmennpedagogiske hensyn i tillegg til tilknytning, at både nye og gamle barn skal få utforske, leke og utvikle seg. Her kan vi trekke inn Vygotskys proksimale utviklingssone og at personalet skal legge til rette for at barna skal klare å ta små steg videre i sin utvikling, selv når det pågår tilvenning.
Det er også viktig å minne om at ikke alle som begynner i barnehagen for første gang er 1 år gamle. Noen kan være både 4 og 5 år gamle, og ikke gått i barnehagen tidligere av forskjellige grunner. Disse må møtes på akkurat like god måte, og oppstarten tilpasses, som de yngre barna. Man vet ikke nødvendigvis hvorfor de ikke har gått i barnehage før, og da er det personalets jobb å legge til rette for tilhørighet og trygghet, akkurat som i møte med de yngste barna.
Til slutt noen tanker om hvilke ord vi bruker om prosessen med å begynne i barnehagen. Ord er viktige, siden de er med på å skape virkeligheten. Derfor håper vi at barnehagepersonalet har sluttet å bruke ordet «innkjøring». Det gir ikke de beste bildene av denne prosessen, det at barnet skal «kjøres inn» i å gå i barnehagen. «Tilvenning» er nå ganske veletablert som begrep, men her også må vi huske at det ikke bare er barnet som skal tilvennes å gå i barnehagen, men også barnehagen som skal tilvennes det nye barnet, jamfør de tidligere avsnittene her. Prosessen med å starte i barnehagen skal være gjensidig mellom barnet og barnehagen, det er ikke bare barnet som skal tilpasse seg. «Oppstart» kan være et fint alternativ for å beskrive den første tiden i barnehagen, «den første tiden i barnehagen» et annet. Det viktigste å huske på, er å være bevisst på hvilke ord og begreper vi bruker.
Oslostandard om tilvenning: https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13202768-1488981275/Tjenester%20og%20tilbud/Barnehage/Kvalitet%20i%20barnehagen/For%20ansatte%20i%20barnehagene/Kvalitetsstandarder%20og%20veiledere/Oslostandard%20for%20tilvenning_1.0.pdf