Mat- og måltidsrutiner – en pedagogisk ressurs i barnehager

Karen Lassen-Universitetet i Sørøst-Norge

Denne teksten gir noen tanker og ideer om hvordan etablerte mat- og måltidsrutiner kan utvikles til å bli en arena for pedagogisk arbeid med mat og måltider i tråd med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse i rammeplan for barnehager, og med helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehager.

Måltider – et bilde på livet i barnehagen

«Hvis man vil have en fornemmelse af en daginstitusjon er det en god idé at komme på besøg, når det skal spises» skriver den danske forskeren Søren Smidt (2003, s. 38). Måltidet er en aktivitet som har til hensikt å tilfredsstille noen basale behov hos barna og som har stor betydning for barnas velbefinnende. Ved måltidet møter det enkelte barns individuelle forhold til mat og spising barnehagens kollektive strukturer. Her møtes rutiner, ritualer og regler, barnas lyst til å leke og deres ønsker om å bestemme selv. Under måltidet kommer barnas kulturelle og sosiale forskjeller frem gjennom deres preferanser og handlinger. Personalets normer og holdninger konfronteres i stadig nye møter i dette mat-landskapet; hvordan det kommuniseres, hvordan konflikter oppstår og hvordan de håndteres blir lett synlig. Det tilbakevendende måltidet gir et godt inntrykk av relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne i barnehagen og av livet i barnehagen (Smidt, 2003, s. 38, min oversettelse). Spennvidden i det som skjer i måltidsituasjoner er med andre ord så omfattende at barnehage­lovens formål (2005, § 1) om å ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme deres læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, kan realiseres. Realiseringen kan skje uavhengig av om maten er medbragt, laget av et kjøkkenpersonale eller laget av barn og voksne i fellesskap.

Hvilken mat og hvordan maten står på bordet i et måltid er betinget av valg som er knyttet til tradisjon, erfaring, smak, økonomi, tro, hygiene, etterspørsel, sunnhet, beregning, praktiske ferdigheter, redskap og lagerkapasitet. Faglig sett kan nevnte begrep knyttes til natur-, kultur-, helse-, religions- og samfunnsvitenskapelige fagfelt. For å utvikle og tilpasse mat og måltider til stadig nye situasjoner i barnehagen, preges valgene av kritiske og kreative dimensjoner. Det faglige innholdet i mat og måltider kan derved relateres til alle fagområdene i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Likevel synes ca. 30 % av norske barnehagestyrere å forbigå det repeterende måltidet som en tydelig definert pedagogisk arena (Fagerholt et al., 2018, vedlegg 5, tabell 12).

Måltidsrutiner er kontekstsensitive og koreografert

Måltider er komplekse, og består av et mylder av repeterende aktiviteter som skjer på forskjellig detaljnivå, enten det gjelder forberedelser og gjennomføring eller etterarbeid etter måltider. I barnehagen er mange måltidsaktiviteter betinget av valg som personalet har tatt tilbake i tid, for eksempel om det drikkes vann eller melk til maten, hvem sørger for at vann eller melk står på bordet? Hvem skjenker? Hvordan skal barn uttrykke at de ønsker mer å drikke? Med hva tørkes søl? Hvis beslutningene har ført til relativt like repeterende aktiviteter, er aktivitetene blitt en av barnehagens mange rutiner. Rutiner er tidsbesparende og hindrer kaos (Ehn & Löfgren, 2010). Men rutiner er også skjøre. I filmen Pædagogiske rutiner som læringsrum i daginstitusjoner (Smidt & Rossen, 2016), kommer det frem at rutiner endres når personalet endres. Det underbygger at rutiner er kontekst­sensitive og dynamiske (Grimen, 1997, s. 118).

Teoretisk sett har rutiner, som alle aktiviteter, en indre struktur av trinn som følger i en bestemt rekkefølge (Grimen, 1997, s. 105). Denne rekkefølgen organiserer og synkroniserer måltider i tid, og vil med sine gjentagelser kunne skape forutsigbarhet og gjenkjennende rytme og mønster i barnehagens mat og måltider. En rutine gir på grunn av sine gjentagelser et unikt læringsrom. Å lære en rutine handler først om å rette oppmerksomheten mot å avdekke rutinens indre struktur. Assistanse fra en som mestrer rutinen vil forenkle læreprosessen. Samtidig må den som assisterer være åpen for å la den som lærer koreografere rekkefølge på trinn i aktiviteten selv, slik at handlingene blir relevante for den enkelte. Deretter må den som lærer få tid og rom til å øve; noe rutiner absolutt åpner for. Når en aktivitet etter hvert synker inn og blir rutinisert, frigjøres opp­merk­­som­­het. Det gir grunnlag for å rutinisere nye aktiviteter (Grimen, 1997).

For barn som har rutinisert å drikke uten å søle, kan neste steg i utvikling av måltidsrutiner være å støtte små barn i å rette oppmerksomheten mot bruk av spisebestikk. Et neste trinn kan være å delta i rutinepregede aktiviteter som å utvikle menyer, sjekke matvarelager og foreslå matinnkjøp. Aktivitetene skal skje i lys av barnehagens rammeplan, kostrådene fra helsedirektoratet og barns preferanser. Å rutinisere et bredt handlingsmønster som fremmer et helsefremmende matvarelager, gir barn en unik mulighet til å rutinisere refleksjoner rundt sunt kosthold. I dag er det få barnehagebarn som får denne muligheten, ettersom det i hovedsak er personalet som velger matvarene som står på bordet (Hansen & Kristensen, 2017). 

Når ca. 30 % av norske barnehagestyrere forbigår å tydeliggjøre det rutinepregede måltidet som en pedagogisk arena, gir det signal om at måltider betraktes som et bakteppe for barnehagens «reelle» pedagogiske aktiviteter. Måltidene får status som bagatellmessige, hverdagslige og ensformige rammer for barnehagens pedagogiske virksomhet. Måltids­rutiner reduseres dermed til å være «uten sjel», ufullkomne og tatt for gitt (Ehn & Löfgren, 2010). For å utnytte de «bagatellmessige» rutinene i mat og måltider til målrettet pedagogisk arbeid, antyder Sepp og Höijer (2016) at personalet bør reflektere over mat i forhold til sin profesjon. Det vil handle om å tilnærme seg mat og måltider med nysgjerrighet, bevissthet, kunnskap og begrepsetting for å avdekke hvordan de forskjellige rutinemessige aktivitetene kan benyttes i pedagogisk arbeid.

Mat- og måltidsrutiner – en arena for bevisst pedagogisk helsefremmende arbeid

I en travel hverdag kan det være vanskelig, både å komme i gang med den profesjonelle refleksjonen av mat- og måltidsrutiner som Sepp og Höijer (2016) etterspør, og å gå fra refleksjon til å endre og utvikle egne rutiner. Men det finnes redskap som kan støtte slike utviklingsprosesser. Lesson study er en kompetanse­utviklings­metode som kan gi relevant støtte i utvikling av praksis, fordi den har en systematisk tilnærming til å studere og lære i og av egen praksis, samtidig som den involverer både personalets og barnas læring. Men som alt utviklingsarbeid, vil også lesson study kreve engasjement og tid.

I lesson study skal den personalgruppen som er involvert i mat og måltider jobbe sammen og bruke spørsmål og en utforskende tilnærming for å identifisere, målrette og følge opp et valgt område for å utvikle det og samtidig studere det som utvikles. Lesson study består av fire elementer: å enes om hensikt; å studere styringsdokumenter og etablert kunnskap; å gjennomføre prosjektet med observasjon; å drøfte gjennomføring og belyse læring (Munthe, Baugstø & Haldorsen, 2017, s. 57-59). Lesson study i barnehagen.

Første element handler om hensikten med det som skal studeres, å formulere et læringsmål for eget arbeid som inkluderer barnas læring. Slik denne artikkelen er vinklet, er hensikten å innlemme de mangfoldige mat- og måltidsrutinene i barnehagens bevisste pedagogiske arbeid. Et overordnet spørsmål i en tenkt studie kan for eksempel være: «Hvordan kan vi iverksette pedagogisk arbeid i barnehagens mat- og måltidsrutiner?». Spørsmålet er svært omfattende og må avgrenses ved underspørsmål som for eksempel «Hvordan kan vi bruke våre mat- og måltidsrutiner slik at barna erfarer sunn velsmakende mat»? Det kan igjen avgrenses til «Hvordan kan barn medvirke i menyutvikling og bestilling av matvarer til ettermiddagsmåltidet?

Det andre elementet i lesson study, som i tid skjer parallelt med målretting og avgrensing, handler om at personalet knytter utviklingsprosjektet til lover, rammeplaner, retningslinjer og samtidig innhenter kunnskap om temaet. Når det gjelder mat og måltider, står det i rammeplanen (2017, s. 49-50) at barn skal utvikle «gode vaner for hygiene og et variert kosthold» og få «innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid». Personalet kan innhente kunnskap om et variert kosthold i nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen (Helsedirektoratet, 2020) og annet materiale som Helsedirektoratet (u.å.) har gitt ut. Kunnskap om smak og begrep om smak finnes i Sansenes spiskammer (Algotson & Östrøm, 2013). For å få kunnskap om hvordan mat- og måltidsrutiner kan være en bevisst pedagogisk arena, er filmen fra Smidt og Rossen (2016) et godt utgangspunkt. Hvis personalet i tillegg har oppdatert kunnskap om sunn mat når de ser filmen, gir det et grunnlag for diskusjon og målretting av et prosjekt som skal fremme et sunt kosthold. Når det gjelder endring av mat- og måltidsrutiner, poengterer Forbrukerrådet (2018) at personer med leder- og eieransvar bør delta i utvikling, da mat og måltider er nært knyttet til økonomi, struktur og utstyr.

Det tredje elementet i lesson study handler om gjennomføring av prosjektet og observasjon av gjennomføringen. Når det gjelder gjennomføring, det vil si å bruke mat- og måltidsrutiner til pedagogisk arbeid, er Tone Løyning Narvesen en person med erfaring fra flere barnehager. I dag er hun styrer i Ekholt barnehage i Moss og har utviklet mat- og måltidsrutiner til å være en pedagogisk arena for helsefremmende kosthold som ivaretar barns deltagelse og medvirkning (Narvesen, 2020). Hun forteller at et personale må ta høyde for at det er krevende å endre og etablere nye mat- og måltidsrutiner. Innarbeiding av nye rutiner krever ekstra oppmerksomhet fra personalet over lang tid. Hun anbefaler, som Grimen (1997), å gjøre flere små endringer som hver må få tid til å feste seg som en trygg, dynamisk rutine i personalgruppa, før oppmerksomheten rettes mot å innarbeide andre rutiner. For Narvesen er det viktig at mat- og måltidsrutiner ikke er fastlåste, men dynamiske, slik at personalet enkelt kan korrigere rutiner for å møte forskjellige behov i skiftende barnegrupper (Heimdahl, Narvesen & Fulland, 2017). Dynamiske mat- og måltidsrutiner bygger på matfaglig innsikt, kritisk refleksjon og på evne og mulighet til endring av både struktur og innhold. Når det gjelder det pedagogiske fokuset, forteller Narvesen (2020) at Ekholt barnehage organiserer barn i grupper etter en plan som involverer barna både i planlegging og gjennomføring av måltider, og i etterarbeid etter måltidene.

Lesson study omfatter også å observere gjennomføring av prosjektet. Observasjonen skal utføres av en eller flere som har vært med å planlegge prosjektet. Hensikten er å bli bevisst hvordan personalet jobber med å gjøre mat og måltider til en pedagogisk arena og hva barn lærer om sunne matvaner, for så å kunne drøfte hva personalet har lært (fjerde element i lesson study). Men å etablere nye mat- og måltidsrutiner skjer ikke på bakgrunn av ett måltid. Å utvikle rutiner er som nevnt en prosess som skjer gjennom repetisjon over tid. Det kan derfor være hensiktsmessig å fokusere og observere de små stegene som tas; gjøre flere «milepælsobservasjoner». Med flere observasjoner og påfølgende diskusjoner, kan personalet blir bevisst fremdriften og kursen i endringene. For det tenkte eksempelet med å gjøre menyutvikling og matvarebestilling til en pedagogisk aktivitet, kan det for eksempel være en ide å observere samtaler om sunnhet og smak under menyutvikling. Hvilke begrep brukes, hvordan får barn medvirke, hva lærer barna? Hvilke rutiner etablerer personalet og barna?

Når personalet drøfter eget mat- og måltidsarbeid, gir de begrep til praktiske aktiviteter, tanker og ideer. Et personale som har matfaglige og pedagogiske begrep for mat- og måltidsaktiviteter, vil enklere kunne drøfte pedagogiske muligheter for hvordan de kan ivareta barns behov for et sunt kosthold. Begrepsetting av praksis gjør det også enklere å se muligheter for hvordan barn kan involveres i praktisk arbeid med mat og måltider. Involvering av barn i mat- og måltidsrutiner styrker ikke bare barns selvhjulpenhet i et kostholdsperspektiv, det fremmer, som innledningsvis nevnt, verdier som fellesskap, barns evne til omsorg og inkludering (Jensen, 2014; Kultti & Pramling, 2015).