Denne teksten er sammendrag av kapittel 5 fra boka Organisering, arbeidsdeling og profesjonalitet i barnehagen skrevet av Maria Brennhovd og Charlotte Johannesen.
Kapittelet presenterer assistenter, fagarbeider og pedagogers erfaringer fra et prosjekt med ny fordeling av oppgaver og ansvar. I denne studien setter vi søkelys på personalets samarbeid med foreldre i ny organiseringen med nytt vaktsystem. Målet for prosjektet har vært å bruke pedagogenes ressurser på en bedre måte, noe som blant annet har medførte at pedagogene mistet noe av kontakten med foreldre ved levering og henting.
Datamaterialet består av transkripsjoner av gruppeintervju med assistenter, fagarbeidere og pedagoger fra seks forskjellige barnehager i prosjektet. Gjennom induktiv metode og kollektiv kvalitativ analyse er det særlig tre temaer som pekte seg ut når det gjaldt foreldresamarbeid. Disse er foreldresamtaler, kontakt og kommunikasjon med foreldre i det uformelle samarbeidet og de ansattes muligheter til observasjon av foreldre og barn i hverdagen.
Problemstillingen i denne studien har vært å belyse og drøfte hvilke muligheter og utfordringer personalet erfarer når det gjelder foreldresamarbeid i prosjektet. I den nye organiseringen er pedagogenes ansvar for det formelle foreldresamarbeidet og tverrfaglig samarbeid tydeliggjort. Alle ansattgrupper fremhever dette som en positiv utvikling.
De største utfordringene denne studien belyser omhandler det uformelle samarbeidet med foreldrene. Assistenter og fagarbeidere opplevde blant annet å stå i krevende situasjoner i møte med foreldre. Pedagogers ansikt-til-ansikt møter med foreldrene i uformelle situasjoner anses som viktig, både når det gjelder observasjon av samspill mellom barn og foreldre, og for foreldresamarbeidet generelt, og kan ikke «mistes» eller erstattes av andre yrkesgrupper i barnehagen.
Pedagogenes arbeid med ledelsesfunksjoner i barnehagen som lærende organisasjon blir sentralt i vår undersøkelse. I våre funn er særlig pedagogenes arbeid med utadrettet ledelse i form av samarbeid med foreldre trukket frem i den nye organiseringen av foreldresamarbeid. Endringer i foreldrerollen viser at foreldre har et større behov for veiledning enn tidligere, og at de på samme tid stiller økte krav til barnehagene.
Dialog og samarbeid med foreldre er viktigere enn noensinne, og det kreves dermed kompetanse om dette i hele personalgruppen. Vi vil hevde at assistenter og fagarbeidere kan dekke noe av dette behovet, så lenge de får opplæring og kompetanseutvikling om hvordan etablere og ivareta et godt foreldresamarbeid, og hvilken betydning dette har for barn, foreldre og for barnehagens arbeid. Funnene viser imidlertid at pedagogenes rolle i foreldresamarbeidet ikke kan erstattes av andre yrkesgrupper. Pedagoger står ofte i et krysspress mellom mange ulike behov, og dette bør løftes videre i lys av utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon.
