«Jeg får det til helt selv!»
Tekst: Pedagogisk leder Celine Hauge Nilsen og enhetsleder Trude Brandal, Myrertoppen barnehage, og universitetslektor Maria Brennhovd og dosent Kristin Holte Haug, OsloMet.
To barn (5 år) arbeider ved leirestasjonen. Når de er ferdige oppdager det ene barnet at det er veldig lite våt leire igjen i boksen. Hun spør de andre barna «Er det greit at jeg lager ny leire av det som står på utstilling på bordet?». De sier at det er i orden. Jeg hjelper henne med å samle leiren i et stoffklede. Deretter slår hun med en hammer slik at det går i stykker. Sammen samler vi alt i en bøtte og heller vann på. Dette blir etter hvert ny leire.
Prosess og målsetting
I samarbeid med barna avgjorde avdelingen at mønstermateriellet nå skulle ryddes bort. Dette er udefinert gjenbruks- eller naturmateriell som småklosser, blomster, CD-plater, korker, steiner, kongler, mynter og alt mulig annet som kan benyttes til konstruksjon, dekonstruksjon og kreativ utforsking. For variasjon og nye sanseerfaringer, tok vi fram leire, slik at mønsterbordet i avdelingens hovedrom ble omgjort til en leirestasjon. Her står nå leire og verktøy tilgjengelig for barna hele tiden. Barna er medansvarlige for å holde orden og for gjenbruk av leiren.
Personalet og barna planla, diskuterte og snakket mye om alt som har med dette å gjøre på de daglige morgenmøtene og i samlinger. Alle barna fikk anledning til å komme med innspill, idéer og ønsker om hvordan denne møteplassen skulle bli. En av de ansatte hadde som oppgave å være ordstyrer, notere og lede prosjekt. Personalet var noe skeptiske til om dette ville fungere i hverdagen. «Kanskje vil det bare bli sølete, kaotisk og arbeidskrevende?». Da barna fikk leire tilgjengelig første gang i fjor, var utfordringene ganske store. Blant annet var barna veldig avhengige av at en voksen bisto med hjelp og veiledning.
Målsettingen med å lage en slik leirestasjon var å skape en møteplass på lik linje med øvrige møteplasser i vårt fysiske miljø, der barna er selvdrevne og medvirkende. Dette målet er i tråd med barnehagens tematiske satsingsområde i Regional ordning: psykososialt miljø i barnehagen. Et delmål er å videreutvikle barnehagens fysiske miljø for å skape gode møtearenaer. Dette er barnehagens andre prosjektår av i alt tre i Regional ordning.
Observasjon
Observasjoner så langt viser at barnehagen har fått til en felles møteplass som bygger på kunnskap barna og personalet allerede hadde tilegnet seg, blant annet gjennom erfaringene fra det første prosjektåret i Regional ordning. Barnas kompetanse om orden, rydding, leire og ansvar i fellesskapet viser seg tydelig. Barna kjenner til hvordan de skal håndtere materialet leire, hvordan de kan ta i bruk verktøyene, hvordan de kan holde orden og dermed opprettholde en interessant møteplass, samt at de uttrykker ansvar for vårt felles miljø. En medarbeider sa det slik: «Når det er mer rot og søl etter at barna har sittet med saks og lim, så ser vi jo at dette ikke er noe problem!».
Det er fint å se barna hente fram detaljert kunnskap fra i fjor om hvordan man kan gjenbruke tørket leire. Barna synes det er interessant, og det virker som dette er veldig stas for dem. «Jeg får det til helt selv!», slik et barn uttrykte det. Verdien av å delta fra start til slutt i utformingen av en felles møteplass, er stor. Også barn som tidligere nesten ikke brukte leirestasjonen, omtaler og viser den fram med stolthet. Samlet mener vi at dette gir barna positive opplevelser i et fellesskap samtidig som det gir anledning til at hver enkelt kan finne fordypning og ro med et levende, plastisk og formbart materiale.
Dokumentasjon
I observasjons- og dokumentasjonsprosessen brukes et tredelt spaltedokumentasjonsskjema for å systematisere arbeidet. Skjemaet bygger på grunnleggende kunnskap om observasjon, der en viktig del av enhver observasjon er å forsøke å skille mellom objektive beskrivelser og subjektive tolkninger (Askland, 2020). Skjemaet er tydelig inndelt i spalter der første spalte gir plass til å beskrive, andre spalte gir plass til ulike tolkninger og tredje spalte gir plass til analyser og veier videre. Ved å lytte til hverandres ulike tolkninger og løfte frem mange måter å forstå og analyser på, beveger vi oss gjennom en pedagogisk dokumentasjonssirkel der man først observerer, deretter gjør et utvalg som dokumenteres, før man til slutt diskuterer og reflekterer for å skape mening og ny forståelse. Dokumentasjonsarbeidet blir da en stadig pågående prosess, med et blikk både fremover og bakover, som Åberg og Taguchi (2006, s. 21) så godt beskriver det.
| Kort fortalt innebærer spaltedokumentasjon –Beskrivelse av det personalet ser og hører, altså en kort situasjonsbeskrivelse, gjerne i form av en praksisfortelling. Beskrivelsene bør være så detaljerte og konkrete som mulig, der barnas nonverbale signaler også forsøkes å fanges opp. –Tolkning, altså hvordan og på hvor mange måter kan observasjonene tolkes. –Analyse, altså hva blir konsekvenser av ulike tolkninger, hvordan går vi videre, hva trenger vi å finne ut mer av. |
Padlet
Etter at spaltedokumentasjonsskjemaet var fylt ut presenterte avdelingen det i en padlet. En padlet er en virtuell interaktiv tavle for kunnskapsdeling og kommunikasjon mellom barnehagepersonalet og prosessveiledere fra universitetet og den digitale plattformen for dokumentasjon av barnehagens prosjekt i Regional ordning. De skriftlige dokumentasjonene i en padlet kan følges opp i videre refleksjon enten i digitale eller fysiske møter. Artikkelen Padlet – et nyttig verktøy når barnehagen skal utvikle sin kompetanse (Haug, 2021) beskriver nærmere hvordan padlet kan være et nyttig verktøy for å dokumentere individuelle og kollektive faglige prosesser i barnehagen.
Respons og anerkjennelse
Prosessveilederne fra OsloMet ga blant annet denne tilbakemeldingen: «Så fint at dere ga barna denne tilliten. Dere anerkjente barna, hadde tro på at de kan, vil og får til. Det at dere tilrettelegger denne stasjonen for at barn kan utforske leire fritt, sier mye om deres syn på barn».
Barnehageforskeren Berit Bae har arbeidet med begreper som anerkjennende kommunikasjon og anerkjennende væremåte i en årrekke. For å kommunisere anerkjennende må du møte den andre som et likeverdig menneske, med rett til å ha sine egne opplevelser, meninger, tanker og følelser. Det innebærer også å tro på, og ha tillit til at barnet gjør sitt beste.
Barnehagepersonalet og prosessveilederne leste artikkelen «Berit Bae fikk studentene til å sitte helt stille og lytte til historien om et appelsinskall» (Solheim, 2021), som handler om betydningen av å anerkjenne barnas initiativ og følelser, og at det har grunnleggende betydning for barns selvfølelse. Vi tok også for oss et innlegg på barnehage.no av virksomhetsleder Anders Ek, Å bli barnas tillit verdig. Vi mener teksten hans treffer våre observasjoner og beskrivelser i spaltedokumentasjonen godt når han sier:
Jeg kan godt si at jeg ikke har tid og at det er lite bemanning. Det er masse å gjøre, mange relasjoner å stå i, dilemmaer å forholde seg til, utfordringer å fronte, praktiske ting å gjøre. Men til syvende og sist handler det ikke om de ytre forholdene. Det handler om hvem jeg som voksen velger å være i møte med barna. Grunnholdningen min, og i hvilken grad jeg slipper barna til som deltakere i egne liv.
Prosessveilederne fra OsloMet ga videre tilbakemelding om at når man velger å se bort fra skepsis og evt. bekymring for merarbeid knyttet til søl og gris med leire, og ved å la leirebordet være tilgjengelig på denne måten, så sier det oss at personalet inntar en anerkjennende holdning til barna, at barn er deltakere i egne liv. Det kan gi barna en erfaring som tilsier at de er verdsatt, at de gis ansvar, som igjen kan bidra til en positiv selvfølelse. Prosesslederne mener også at en slik anerkjennende holdning gjør at personalet framstår som gode rollemodeller, og at det «smitter» over på væremåten barna imellom.
At personalet lar barna være delaktige i alle deler av prosessen handler også om at barna medvirker i barnehagehverdagen, og at de gjør seg viktige erfaringer. Ved å delta fra planleggingsstadiet av, og i gjennomføringens ulike faser kan barna lære om kontinuitet i en arbeids / (lek) -prosess og de kan tilegne seg konkret kunnskap om leirens egenskaper. Hva skjer når den tørker? Hvordan kan den størknede leiren bringes tilbake til vår leire? Her skjer mye læring gjennom lek, utprøving og erfaring.
Demokrati
Demokrati er et tema barnehager iflg. rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017) skal jobbe med. Barnehagens oppfatning er at demokrati i barnehagen fordrer at barna føler eierskap og trygghet i barnehagehverdagen. Derfor tilrettelegges det for at barna skal oppleve høy grad av kontroll og oversikt. Gjennom prosessen og personalets refleksjoner fikk vi fram betydningen av at barna erfarer at de også «teller med», de er en del av demokratiet gjennom den medvirkning personalet legger opp til. I tillegg til å lære om demokrati får barna også erfaringer med å «gjøre» demokrati, f.eks. gjennom forhandlinger barna imellom («Er det greit at jeg lager ny leire av det som står på utstilling på bordet?»). Gjennom samtaler med pedagogen får barna erfaring med at deres stemme har betydning, de høres og de blir lyttet til. For at barna skal kunne føle og gjøre demokrati er det avgjørende at personalet tør å slippe barna til, åpner for barnas innspill og tillitsfullt tar disse i bruk.
Pedagogisk leders arbeid med egen personalgruppe
Også når det gjelder personalet har barnehagen en demokratisk tilnærming, med høy grad av deltagelse for å oppøve pedagogisk sensitivitet og trygghet. Pedagogisk leder må tørre å åpne for innspill fra egen personalgruppe, personalet må tørre å slippe til hverandres kompetanse og vi må vise tillit til at hver enkelt har mye å bidra med. I fellesskap med barna tilrettelegger vi for prosesser som opparbeider en erfaringsbase av demokratisk deltagelse på flere nivåer og områder.
Her er pedagogisk leder avhengig av å kunne synliggjøre praksis, holdninger og verdier, som grunnlag for endring eller forbedring. Observasjons- og evalueringsverktøy er til stor hjelp. De bidrar til konkretisering og systematisering av handlingsmønstre som ofte omhandler såkalt «taus kunnskap», som kan være vanskelig sette fingeren på. I prosjektet var pedagogisk leders tilpasning av observasjonsverktøyene i hht. avdelingens behov og personalgruppens kompetanse viktig, slik at evalueringsarbeidet ble forståelig og dermed anvendelig og for alle. Dette var motiverende og ga personalet en mestringsfølelse og direkte avkastning i arbeidet med å gjøre demokrati sammen med barna. Vi gjør det vi erfarer.
Veien videre
Å endre og videreutvikle barnehagens fysiske miljø har vært et delmål i barnehagens deltakelse i Regional ordning. Prosjektet med å gjøre endringer i barnehagens fysiske miljø viser at barn vil og får til når de gis tillit og personalet tilrettelegger. Barnehagens bekymring for at dette ville bli «sølete, kaotisk og arbeidskrevende» slo ikke til.
Barnehagen og OsloMets prosessveiledere ser fram til et tredje prosjektår med fortsatt søkelys på å skape felles møteplasser som bygger på allerede tilegnet kunnskap både hos barna og personalet, og der barnas skaperglede, selvfølelse og medvirkning er i fokus – «Jeg får det til helt selv!».
Referanser
Askland, L. (2020). Kontakt med barn. Innføring i barnehagelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. 3. utgave. Gyldendal akademisk.
Ek, A. (2021). Å bli barnas tillit verdig. [Online]. På barnehage.no. https://www.barnehage.no/pedagogikk/a-bli-barnas-tillit-verdig/216021. Lesedato: 6. juni 2022.
Haug, K.H. (2021). Padlet – et nyttig verktøy når barnehagen skal utvikle sin kompetanse. [Online]. På oslovikenbarnehager.no. https://oslovikenbarnehager.no/2021/11/19/padlet-et-nyttig-verktoy-nar-barnehagen-skal-utvikle-sin-kompetanse/. Lesedato: 6. juni 2022.
Solheim, M. (2021). Berit Bae fikk studentene til å sitte helt stille og lytte til historien om et appelsinskall. [Online]. På utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/berit-bae-etikkblikk-forste-steg/berit-bae-fikk-studentene-til-a-sitte-helt-stille-og-lytte-til-historien-om-et-appelsinskall/246318. Lesedato: 6. juni 2022.
Utdanningsdirektoretat (2017). Rammeplan for barnehagen. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf Lesedato: 6. juni 2022.
Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget.
Bildene er tatt av Celine Hauge Nilsen.