Kristin Holte Haug,
Dosent, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet, 1.11.21
Denne teksten er basert på mine erfaringer som prosessveileder og representant for universitets- og høgskolesektoren (UH) i flere prosjektbarnehager i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen i perioden 2019 – d.d. I disse prosjektene har vi brukt padlet, som er en virtuell interaktiv tavle for kunnskapsdeling og kommunikasjon mellom barnehagepersonalet og prosessveiledere fra UH. Mitt budskap er at padlet er et nyttig verktøy for å dokumentere individuelle og kollektive faglige prosesser.
Barnehagefaglig kompetanseutvikling i regional ordning
Regional ordning (RO) startet 2019 og skal bidra til at barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak slik at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet (Utdanningsdirektoratet, 2018). Barnehagebasert kompetanseutvikling er ment å gi innsikt hos den enkelte medarbeider, og med det bidra til å styrke kompetansen i hele personalgruppen. Vi snakker om barnehagen som […] en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15).
Økt kompetanse og utvikling av den enkelte medarbeiders endringskompetanse innebærer at barnehagepersonalet vurderer seg selv og reflekterer over egne handlinger, og at denne refleksjonen skjer rundt kollektive læringsprosesser (Gotvassli, 2020, s. 137). En padlet tilrettelegger for individuelle og kollektive læringsprosesser og kan bidra til å videreutvikle barnehagens læringskultur.
Hva er, og hvordan brukes en padlet?
En padlet kan beskrives som en virtuell interaktiv tavle eller nettside der barnehagepersonalet og prosessveiledere leser fagartikler, ser videoforelesninger, løser oppgaver, presenterer, diskuterer og tolker praksisfortellinger o.a. former for dokumentasjon av barnehagens pedagogiske arbeid. En padlet gir mulighet for å skrive, legge inn bilder, tegninger, lydfiler og lenker til nettsider. Padlet er et enkelt og brukervennlig system. Prosessveileder setter opp en padlet ved å opprette en konto, legger inn relevant innhold og organiserer det, for deretter å dele padleten med barnehagen. Personalet kommuniserer og legger til eget innhold ganske enkelt ved å klikke på et godt synlig pluss-ikon på nettsiden. Alle deltakerne kan i tillegg velge å kommentere allerede eksisterende innlegg fra prosessleder og kolleger. Nedenfor ser du skjermdump av en padlet jeg har laget som et eksempel til denne teksten. Test gjerne ut på: https://oslomet.padlet.org/kristihh/ovb
OsloVikenBarnehager – Padlet-eksempel
Skjermdump/Kristin Holte Haug 1.11.21
Padlet og deltakeraktiviserende arbeidsmåter
Mitt første møte med padlet skjedde like etter pandemi-nedstengningen av Norge. Etter en kort vurdering av hvilke digitale løsninger som kunne egne seg for å holde RO-prosjektene i gang, falt valget på padlet, og sammen med en kollega og en prosjektbarnehage begynte vi å utforske verktøyet.
Vi ønsket å fortsette med prosjektets sosiokulturelle tilnærming til kunnskap og læring, en arbeidsform vi var godt i gang med før pandemien, da fysiske møter i barnehagen var hovedregelen. En sosiokulturell tilnærming innebærer bl.a. deltakeraktivisering og kollektive læringsprosesser. Sammen kom vi raskt frem til at padlet egnet seg godt for en slik arbeidsmåte. Ressursforelesninger knyttet opp mot barnehagens definerte behov som vi prosessveiledere normalt ville holdt fysisk i barnehagen ble gjort om til korte videoforelesninger. Disse postet vi i padleten sammen med litteraturforslag og lenker til relevant fagstoff, f.eks. aktuelle nettsider, YouTube-videoer, podcaster, mv. Vi prosessveilederne la også ut konkrete oppgaver som personalet jobbet med, både individuelt og i gruppe. Oppgavene kunne handle om å sette seg inn i anbefalt faglitteratur, ulike observasjonsmetoder, dokumentere og gjennomføre skriftlige og muntlige refleksjonsoppgaver, og reflektere over fagtekster og oppgaver sammen med avdelingskollegene. Personalet dokumenterte så arbeidet sitt i padleten. Deretter kommentere prosessveilederne personalets dokumentasjoner, og sammen reflekterte vi videre over dokumentasjonen i digitale møter i et digitalt møteverktøy, f.eks. Zoom.
Vi hadde en målsetting om at de ulike læringsaktiviteter skulle henge sammen og forsterke hverandre gjennom faglig refleksjon i og over erfaringene – individuelt og kollektivt. Resultatene av denne arbeidsformen, slik det framkom i en brukerundersøkelse i barnehagen, forteller oss at barnehagepersonalet likte å arbeide i et digitalt rom med varierte arbeidsmåter, og at det å lese faglitteratur og gjøre observasjoner og reflektere over disse, i kombinasjon med jevnlige tilbakemeldinger fra oss prosessveilederne, opplevdes lærerikt (Haug og Brennhovd, 2020). Erfaringene og personalets tilbakemeldinger ga oss motivasjon til å fortsette med padlet i prosjektbarnehagene også etter gjenåpningen av samfunnet.
Kontinuitet, aksjonslæring og pedagogisk dokumentasjon
En styrer i en av prosjektbarnehagene sa at barnehagen arbeidet godt med dokumentasjon, noe vi prosessveiledere fikk bekreftet gjennom møter og diskusjoner med et engasjert personale. Samtidig ønsket styrer at barnehagen skulle bli enda bedre på kontinuitet i læringsprosessen og bevisstgjøring av hvilken kunnskap man kan ta med seg fra én aktivitet til den neste. I denne prosjektbarnehagen bruker vi padlet som en ramme rundt arbeidet ved at personalet gjennomfører individuelle observasjoner. Aktiviteten dokumenteres ved å poste praksisfortellinger fra observasjonene i padleten. Sammen dveler personalet og prosessveilederne ved aktiviteten ved å analysere og reflektere over praksisfortellingen.
Personalet fortsetter deretter å analysere og tolke praksisfortellingen sammen med sine pedagogiske ledere i avdelingsmøter. Personalet legger sine tolkninger inn i padleten, som prosessveilederne kommenterer skriftlig. Deretter møtes vi (fysisk eller digitalt) for å trekke ut problemstillinger for nye oppgave og nye refleksjoner. Denne måten å arbeide på kan ses som en aksjonslæringsprosess som mobiliserer de ansattes eksisterende kunnskap og som forsøker å kombinere etablert kunnskap med ny kunnskap i nye utviklingsprosesser. Kontinuiteten i en aksjonslæringsprosess kjennetegnes av planlegging, handling, gjennomføring av planene, observasjon av handling og refleksjon over handling (Utdanningsdirektoratet, 2017). Aksjonslæring passer godt inn i tenkningen om barnehagen som en lærende organisasjon. En aksjonslærende arbeidsmåte i barnehagen er et redskap i forhold til didaktikk, den kan skape rom for etisk refleksjon, og bidra til kunnskap om hverdagslivet (Bøe og Thoresen, 2017).
Et mål for barnehager bør være å bruke pedagogisk dokumentasjon kontinuerlig, altså at det inngår som en naturlig del av barnehagens systematiske arbeid med kvalitet og kompetanseutvikling. Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon som brukes, som settes inn i en sammenheng, som problematiseres, som man undrer seg over, som man er kritisk til, som man reflekterer over (Haug og Jamissen, 2015, s. 77). Pedagogisk dokumentasjon gir anledning til å ta deler av virksomheten i nærmere øyesyn, og finne forbindelser til, og spor fra ulike læringsprosesser (Essén, Björklund og Björby, 2018). Å dokumentere læringsprosessen, f.eks. en observasjons- og dokumentasjonsprosess, slik prosjektbarnehagene gjorde i en padlet, danner grunnlag for kontinuerlig pedagogisk dokumentasjon.
Personvern
Ivaretakelse av personvern er en selvfølge når man arbeider i en padlet. Det er ikke annerledes enn bruk av blogg o.a. internettbaserte presentasjons- og kommunikasjonskanaler som flere barnehager benytter. Hver padlet har en unik nettadresse, som deles med de aktuelle brukerne (barnehagen). Vi har i noen tilfeller praktisert å legge på et passord, f.eks. når personalet deler og tolker praksisfortellinger. Men fortsatt gjelder strenge regler for personvern, som betyr at det som deles i en padlet skal være fullstendig anonymt og ikke kunne spores tilbake til enkeltpersoner.
Barnehager dokumenterer
Å dokumentere i barnehagen er ikke nytt. Observasjon og dokumentasjon inngår som en viktig og naturlig del av barnehagers daglige arbeid. Men hva når bildene hoper seg opp i kamera? Når skuffen fylles med notater? Når loggboken mest beskriver, men kanskje ikke inneholder så mange tolkninger og refleksjoner?
Det har vært spennende og inspirerende å prøve ut padlet i prosjektbarnehagenes kompetanseutvikling. Presentasjoner, diskusjoner, analyser, tolkninger og refleksjoner – ja, alle former for ordsetting, skriftlig som muntlig, kan bidra til å videreutvikle den pedagogiske praksisen. Fra mitt ståsted som prosessveileder – både før, under og etter pandemien – har padlet gitt meg et innblikk i den kunnskap personalet besitter og det potensialet for fagutvikling som alle ansatte i prosjektbarnehagene har. Jeg ser fram til videre utforsking av padlet som verktøy og ramme for kompetanseutvikling i barnehagen.
Referanser
Bøe, M. og Thoresen, M. (2017). Å skape og studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen. (2.utg.). Universitetsforlaget.
Essén, G., Björklund, E. og Björby, L.O. (2018). Pedagogisk dokumentasjon. Å utvikle seg og lære sammen. Pedlex.
Gotvassli, K.Å. (2020). Kvalitetsutvikling i barnehagen. Fra vurdering til ny pedagogisk praksis. Universitetsforlaget.
Haug, K.H. (2021). OsloVikenBarnehager – Padlet-eksempel Padlet laget som et eksempel for å illustrere fortellingen Padlet – et nyttig verktøy når barnehagen skal utvikle sin kompetanse.
Haug, K.H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.
Haug, K.H. og Brennhovd, M. (2020). Kompetanseutvikling krever godt samarbeid. Første steg 2021 (4). https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-forste-steg-kompetanseheving-i-barnehagen/kompetanseutvikling-krever-godt-samarbeid/269772#_edn1
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Utdanningsdirektoratet (2017). Aksjonslæring. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/utvikle-praksis-sammen/aksjonslaring/
Utdanningsdirektoratet (2018). Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kompetanseutvikling-i-barnehage-og-regional-ordning/